lørdag 15. oktober 2016

Bursdagsinvitasjoner - Elias 2 år!

Jippi!! Da er det snart den tiden av året igjen!

Tid for planlegging av bursdagsfest! De som kjenner meg vet at planlegging av slike arrangementer er noe av det beste jeg vet. Og da bruker jeg mest tid og energi på å lage morsomme invitasjoner. I fjor hadde vi ballonginvitasjoner, og i år har jeg laget sjokoladeinvitasjoner. Inspirasjonen er selvfølgelig hentet fra Pinterest.

Det har vært så deilig å bruke kveldene på å designe disse etikettene, det ser jo ikke ut som ekte sjokoladeemballasje, men jeg har iallefall prøvd mitt beste og er veldig fornøyd med resultatet.

Slik gikk jeg frem:


Sjokoladevalget falt på nøytral melkesjokolade fra Ritter Sport. Økonomisk sett var dette kanskje ikke det beste alternativet, men en praktisk størrelse med tanke på både design av emballasjen og ikke minst i forhold til størrelse/format siden de skulle sendes per post. Sjokoladene bestilte jeg fra godteributikk.com. De ble sendt fra Danmark, så man må regne med tilleggskostnad for frakt.

Utforming av emballasjen gjorde jeg i favorittprogrammet mitt Adobe InDesign. Fant et morsomt bilde, samme font som i fjor, og kjøpte noen vektorfiler, endret disse i forhold til det jeg synes passet med bilde. Brukte litt tid på alt som er på baksiden, men det var veldig veldig gøy!













































Ompakning - For å pakke inn en og en sjokolade brukte jeg først sølvfarget gavepapir, kjøpt hos Nille. Det er gjort på en times tid. Også hadde jeg fått printet designet på vanlig kopipapir, som skal klippes til og rulles rundt sjokoladene. Samme som med kindersjokoladene.

Sending - Konvoluttene kjøpte jeg hos Søstrene Grene og stemplet dem med #hurraforeliasalam, stemplene er kjøpt hos Rubberstamps (beregn 10-12 dager før de kommer frem), og sendte ut invitasjonene tre uker før svarfrist.




















Det har tatt litt tid, så man bør være tidlig ute med planleggingen! :)

søndag 28. august 2016

Tips til barnehagetilvenning

Forrige onsdag begynte Elias i barnehagen, nå har han feber så vi blir hjemme noen dager i neste uke. Er glad tilvenningen gikk så bra som den gjorde, for ellers hadde det kanskje vært ny runde med tilvenning. Jeg hadde jo hørt mye forskjellig, men et par ting var sikkert; det blir tårer, det blir tøft for både mor og barn, men kanskje mest for mor... Så jeg var forberedt på det verste.

Tenkte å skrive ned mine tanker rundt tilvenningen nå som det er ferskt:

DAG 1
Første dagen var både Adnan og jeg med. Vi møtte opp kl. 09, Elias ville absolutt ikke inn, så vi var ute sammen med Lisbeth (som følgte opp Elias i starten). Han glemte seg litt og leide henne allerede denne dagen, noe personalet synes var et positivt tegn. "Dette kommer til å gå så bra" sa de med jevne mellomrom, det var betryggende å høre. Jeg snakket mye med Lisbeth mens vi utforsket lekeområde, og Elias stoler fortere på folk som mammaen hans snakker med, så det var et bestemt grep fra min side. Vi vinket hadet og dro derifra like før 11 fordi han begynte å blir trøtt.

På kvelden snakket vi litt om hvor hyggelig det var å hilse på Lisbeth og at vi skal tilbake til barnehagen imorgen også. Jeg la veldig trykk på Lisbeth og barnehage, da dette var to sentrale ord jeg ville han skulle huske.

DAG 2
Ved frokostbordet sa jeg til han at vi skulle til barnehagen i dag, og at han skal spise nam nam (lunsj) der, sammen med Lisbeth, også skal ha få melk, også skal han gjøre "nini" (sove) i vogna. Jeg vet jo ikke om han forstod det, men jeg pleier alltid å fortelle han hva som skjer hver gang vi skal noe, om vi skal hjem til besteforeldre, eller om vi skal på butikken.

Igjen, ville han ikke inn, og vi lekte ute som onsdag. Lisbeth fortalte at jeg bør dra når jeg er klar så går de inn, skifter bleie og spiser lunsj sammen før de skal forsøke å legge han for å sove, men om han ikke vil sove, prøver vi igjen imorgen. HAH! tenkte jeg, de klarer aldri i livet å få han til å sovne uten meg. Klokken nærmet seg 11, og jeg følte meg ikke klar for å gå, selvom jeg så noen åpninger hvor han glemte meg og jeg kunne sagt hadet, men jeg klarte ikke. Jeg spurte om jeg kunne få bli litt lenger, og det var helt i orden.

Vi gikk inn og Lisbeth viste vasken til Elias, han fikk til og med prøve seg på skumsåpe for første gang, det var stas! Så skiftet hun bleia hans, også tok vi frem matboksen. Jeg hadde pakket druer og brødskive med nøkkelost som han liker. Vi satte han i stolen, og han begynte å spise druene. Da følte jeg at tidspunktet var riktig, husker ikke helt hva jeg sa, men jeg sa iallefall hadet Elias flere ganger, men han virket så oppslukt i druene, så jeg snudde meg og gikk ut. Han så at jeg vinket, og at jeg gikk mot grinden, men det gikk ikke opp for han før jeg var i garderoben. Jeg hørte kakarop: "Mama mama". men jeg var long gone helt ute ved garderoben. Brutalt! Og så hørte jeg ikke mer.

Jeg gikk ut til bilen og satt der i 45min før jeg ringte og spurte om alt var bra. Og til min store sjokk hadde han sovnet 10min etter at jeg dro. Han ville ikke ha mer mat, de varmet melk til han (som han skjøv bort) og sovnet i vogna med en gang, helt uten vugging.

Han sov i en hel time og jeg kom for å hente han koste han seg på fanget til Lisbeth, helt til han fikk øyet på meg...."mama mama" kom det fra han, og da eksploderte jeg.... (les: tårer).

DAG 3
Igjen ved frokostbordet fortalte jeg han at vi skal til barnehagen idag, og at Elias skal være sammen med Lisbeth, men mamma kommer tilbake etter "nini-time." Denne gangen var jeg mer komfortabel i å dra derifra i det jeg så en åpning hvor han "glemmer" meg. Det gikk veldig fort, kanskje 30 min senere var jeg på mine ærender, bytte støvler på Obs, og noen Crocs fra XXL. Så ringte dem etter to timer og sa at han virker lei seg. Han gråter ikke men står bare ved grinden og ser ut. Da fikk jeg vondt i mammahjerte og troooor jeg råkjørte litt, hehe. Det var såååå godt å klemme gutten min husker jeg, og gledet meg til helgen!

Så her er mine tips til barnehagestart:
- forbered barnet ved å snakke om det, selvom han/hun ikke forstår det med en gang, vil det det etterhvert. Som for eksempel når jeg sier til Elias, skal vi gå ut, da går han til gangen og henter skoene sine. Når man gang på gang sier at nå skal vi til barnehagen, da får han helt sikkert bilder i hodet, som han ikke får kommunisert ut med ord, men det er i underbevisstheten.
- når du forlater ungen, ikke vis at du er usikker eller at det er tungt, både positiv og negativ holdning smitter på over på ungen. Vær bestemt, fortell at du kommer tilbake senere, vink, kyss, snu deg og gå.
- Ring barnehagen når/hvis du ikke klarer å roe deg ned, du vil bli overrasket over hvor fort barn venner seg til de nye omsorgspersonene.
- Det tar som regel noen dager/uker før de venner seg til å sitte rundt et annet bord, med andre barn og voksne og spise ut i fra matboks. Så pakk gjerne matboksen(e) sammen så han han/hun ser at det er til han. Send med ting ungen din liker de første ukene så de får i seg noe hvertfall.

lørdag 6. august 2016

Har du fått med deg min nye hashtag? Hehe

Så... vi har kjøpt oss juicemaskin, har hatt den en ukes tid nå og jeg juicer så å si hver dag. Det ble en slowjuicer fra Witt. Jeg ble egentlig inspirert av en venninne som har juicet en stund, og som en dag fortalte meg at hun ikke lenger klarer å drikke juice fra kartong, så tenkte jeg; jøss, går det an? Jeg måtte jo prøve selv, hehe. Jeg kan allerede nå si at jeg har blitt hekta, har prøvd litt forskjellig, både fruktjuicer og grønnsaksjuicer. Det følgte med et oppskriftshefte som jeg bruker som utgangspunkt. Målet er å få i oss mer frukt og grønt, da vi begge (meg og Adnan) har lagt på oss en del de siste årene, og siden vi er late med å komme oss på trening, tenkte vi at vi først må endre noen dårlige vaner; vi spiser for eksempel alt for mye potetgull og sjokolade.

Adnan har allerede gått ned et par kg! Så dette lover godt. En ting jeg har merket er at jeg spiser mindre, eller, jeg blir fortere mett. Dere som kjenner meg personlig vet at jeg er en storspiser, jeg spiser gjerne restene dine liksom. Jeg trodde det kom av at jeg fikk større apetitt siden jeg ammer, men hvis jeg får i meg nok frukt og grønt, så trenger jeg faktisk ikke å spise så mye som jeg gjorde før. Og får jeg søtsug rett etter amming, så har jeg alltid en fruktjuice i kjøleskapet jeg kan kose meg med, fordi med slowjuicing kan du nemlig oppbevare juicen i kjøleskap i opptil tre døgn, før den begynner å miste næringsstoffene eller smaker dårlig.

For eksempel pleide vi spise 2-3 brødskiver hver på morgenen, sammen med 4, eller 5-eggs omelett. Nå bruker jeg 3 egg i omeletten og vi spiser 1 eller 1,5 skive hver før vi blir mette. I dag var vi ute på datenight, og vi kjøpte hver vår kartong med nøtter i stedenfor godteri/snacks, og vi var virkelig ikke sultne etter filmen, men siden vi er oss, dro vi for å spise allikevel, men endte opp med å spise litt mer enn halv porsjon hver. Så, jeg tror vi allerede er i en god sirkel med juicing, og kommer til å fortsette med det.

Elias har også prøvd seg på maskinen, han var med å lagde en tropisk juice hvor han hjalp til med å kaste jordbærene oppi, han har vel skjønt at denne maskinen lager juice, men han er fortsatt skeptisk til å smake hehe. Men det går bra, han får smake det meste via morsmelka <3

Har nå skjønt at det er flere av mine snap- og instavenner som juicer, så send meg gjerne deres favorittoppskrift, jeg har veldig lyst å prøve. Fikk en oppskrift tilsendt her om dagen, og den har blitt min favoritt!

Følg med på #jiyasjuice på Instagram for juiceoppskrifter :)


fredag 29. juli 2016

Mammajuv i skrivemodus etter åtte mnd

Ok, dette er flaut! Jeg har ikke skrevet noe siden Elias sin bursdag (november ifjor). Det har jo skjedd masse i mellomtiden; han har begynt å gå, fått noen tenner, reist litt, ferdig med vannkopper, oppdaget bading og sjokolade, og ikke minst begynt å prate litt for å nevne noe. Har er en bestemt liten kar med mye personlighet, og da passer det jo veldig bra med at det snart er barnehagestart :)

Når man går hjemme så lenge som jeg har gjort føler jeg at livet får en litt annen prioritering. Jeg er sjelden sminket, og trives fortsatt i gravidtopper. Jeg elsker å være mammaen til Elias og hverdagen min handler jo først og fremst om han. F.eks er det alltid han som våkner først, om han er skrubbsulten får han morsmelk (yeii så stolt over at jeg fortsatt ammer da), hvis ikke setter jeg på grøt på svak varme på komfyren mens vi pusser tenner og skifter bleie. Det er som regel nå på morgenen han pleier å lufte stumpen 15-20 mins tid. Når grøten er ferdig, spiser vi den og skifter klær. Også er det enten ut for å handle/leke eller leke inne. Det er først når han legger seg på dagtid at jeg får noen timer til meg selv hvor jeg enten lager middag eller sløser bort på sofaen med en digg omelett, alt etter energinivå og humør. Men nå som han snart skal begynne i barnehagen tenker jeg å dra rett til treningssenteret etter å ha sluppet han av. Jeg tenker å kjøre gradvis tilvenning, slik at han får korte dager i barnehagen. Da rekker jeg sikkert å trene en times tid, dusje, spise lunsj og hente han. #optimistiskejuv. Det blir nok tøft de første ukene, men vi for ta det som det kommer. Ikke noe vits i å ta bekymringene på forskudd.

Idag har jeg forresten brukt store deler av dagen på å merke klær med klistrelapper til barnehagestart. Bestilte tre typer: 90 stk fra Navnemerket fra Sandviks som kostet 99kr hvorav halvparten er til stryking og halvparten til klistring. Den andre typen er strykefri fra Nordicprint som kostet 189,- for 140 lapper - hvor man kunne velge Vennbyen motiv!!! Til dere som følger meg på snap, vet sikkert at kakan elsker vennebyen, og gjenkjenner Apa veldig godt, da ble det Apa på ikonet ved navnet hans :)

Her er link til Sandviks lappene
Her er link til Vennebyen lappene

Det var deilig å skrive ass! Forresten jeg vet jeg deler mye på sosiale medier, men det er ikke nødvendigvis fordi jeg har behov for å skryte av verdens nydeligste, (selvom det selvfølgelig er innafor, hehe). Men det er også for å ha en dynamisk online fotoalbum hvor jeg deler små hverdagslige øyeblikk med mitt fremtidige meg. Hvor mange bilder tar for eksempel du med mobilen, som blir liggende der? Få jeg kjenner har tid eller overskudd til å fremkalle dem, er det da ikke bedre å ha et album (og gjerne egen hashtag) så man kan se tilbake på verdifulle minner når som helst? Jeg pleier hvertfall å trykke på #eliasalam #jiyasmat eller #jiyaskake flere ganger i måneden og se tilbake på hva jeg var opptatt av, og faktisk så hender det at jeg blir inspirert av meg selv haha. Så det er en fin sirkel - iallefall for meg!

Håper jeg får tid til å blogge litt oftere :)